Trane tranedans ved Hornborgasjön

Hva 12000 traner har med svenskt brennevin å gjøre?

Den råe nattelufta ligger tett over myra der kamuflasjen ligger. Det lukter kaldt og fuktig, samme lukta som fra orre og tiurleiker hjemme i Norge. Verden sover tilsynelatende. Bare noen få småfugler mener det motsatte, og den røde horisonten røper at de har rett. Så kommer de første trompetstøtene, rullende fram og tilbake over vannet. Med ett trylles det fram fra morgenhimmelen plog etter plog med tutende traner. Hadde jeg vært religiøs ville jeg trodd vår herre satt og slapp dem ut av en sekk. Dette er intet mindre enn magisk.

Men dessverre vet jeg bedre, både med hensyn til vår herre og tranene. Jeg vet at fuglene har stått til knes i Hornborgasjön i natt og sovet. For i går var de også her på de gamle jordene ved sør enden av sjøen. Her eksisterer nemlig noe som må være en av kanskje verdens største fuglebrett! Traner som kommer trekkende nordover mot hekkeplassene sine raster her og spiser seg opp på korn som spres ut hver kveld noen uker om våren. Allerede i starten av mars er de første tranene her, men mot månedsskifte mars – april er det som tettest. 4. april i år var det ny rekord med 12600 individer!

Men så var det dette med brennevinet da. På 1800 tallet ble det dyrket store mengder potet på jordene her. Dette ble brukt til produksjon av brennevin. Hver vinter ble det liggende en god del potet som frøs på åkrene, og dette utnyttet tranene. De samlet seg her og fråtset på dette under trekket fra Spania om våren. Som substitutt for manglende poteter får tranene i dag korn. Hver kveld etter at tranene har forlatt jordene og trukket ut i sjøen for å overnatte, spres det opp til 1-3 tonn korn på området. Dette pågår i ca 14 dager – 3 uker, hvilket gir at traner, ender og gjess setter til livs opp mot 20 tonn korn her! Det setter hvert fall min 20 kilos sekk med solsikkefrø solid i skyggen. Området er regulert som naturvernområde med ferdselrestriksjoner og det som hører til. Det er også etablert kamuflasjer man kan leie midt ute i foringsområdet og fugletårn, brygger, informasjon senter, utkikksposter m.m.

Vannspeilet har dog ikke vært like vakkert i evig tid. Sjøen ble nemlig senket ved flere anledninger for å gi rom for større jorder og avlinger. Dette ble til slutt så ille at den nærmest grodde igjen på 1920 tallet. Men svenskene skal ha all respekt for jobben som er gjort i senere tid i regi av Naturvådsverket. På 1980 tallet ble en plan for å tilbakeføre området til fortidens rike fugleområde vedtatt, og ikke mindre enn 1400 hektar siv og 400 hektar skog ble avvirket. 7km kanaler ble fylt igjen og 3km regulerende voll ble etablert på vestsiden av sjøen. I dag kan vi takket være denne jobben igjen nyte vannspeilet slik svenske forfedre gjorde fram til for 100 år siden. Tross at sjøen er knapt en meter djup, finnes det bra bestand av gjedde, abbor og mort her. Fuglelista er så lang at den får du heller sjekke ut selv på www.hornborga.com.