Blog

Ørneskjulvokteren

  • date
  • 19/02/2013

 

Ørneskjulvokteren, det er meg. Jeg drar fra bu til bu ved fjell og kyst. Sitter å passer på. Speider etter ørn, venter. Tenker. Ser på lyset. Tester dobøtta for å sikre at alt er som det skal. Sjekker taket. Er det tett? Trekker det inn fra noen hjørner? Hva med gluggene som man speider ut gjennom? Dogger de lett, eller holder de sikten klar og fin? Sånn driver jeg på. Gang på gang. Jeg vurderer å slutte med åte nå. Bare sitte i bua å titte ut på naturen. Høre på vinden. De som skal leie ut skjulene til ordentlige fotografer har sikkert ikke et utømmelig lager av kadaver. Kan like godt spare resursene til de som kan dette. Derfor skal jeg framover rendyrke ørneskjulvoktergjerningen. Det hender jeg tar et bilde av Dahlestokkene der ørna skal sitte. Alt må testes. Når jeg først sitter her kan jeg like godt være grundig. Så kan alle være trygge på at det er klappet og klart til nestemann som sikkert får ørna ned på åtet.

Dette satt jeg å skrev i et ørneskjul forleden. Mitt femte besøk i slike skjul. Og så langt var min tid med ørn foran et skjul ca 15 minutter – i sum (hvilket gir ca 0,5 fattige prosent) . Som vanlig var jeg inne før det grydde av dag. Nå var klokka 13 og jeg humret for meg selv av hele situasjonen der i plankebua til Svein Wik. Ettermiddagssola skinte fint inn gjennom den smale gluggen der jeg satt å jobba med andre saker, og titta ut med noen minutters mellomrom. Så plutselig forsvant sola et sekund. Noe hadde passert og laget skygge.. Og jaggu! Der satt det  to kongeørner på åtet! 14:52 var klokka, og lyset i ferd med å bli rett så hyggelig.

Ørnene blei værende resten av dagen de. Gotta seg med innvoller fra reveskrotten. Og jeg kan endelig si at nå har jeg samme ørnebildene som alle andre.

 

kongeørn

 

 

7 Comments on Ørneskjulvokteren

  • Knut-Sverre says:
    20/02/2013 at 00:13

    Fint blikk på saken – fra både skribent og ørn.

    Reply

  • Bjarne Riesto says:
    20/02/2013 at 09:40

    Morsom tekst som kan være lett å kjenne seg igjen i. Ja så lykktes du til slutt. Ørnebilder kan jo være greit å ha. Men kjenner jeg deg rett så har du nok noen “Dybvik spesial” bilder på lur.

    Reply

  • Svein Wik says:
    20/02/2013 at 23:59

    Du får sagt det på interessante måter Lars Andreas. Alltid!!! Men jeg er veldig glad for at jeg til slutt slipper å ha dårlig samvittighet for dine bomturer i ørneskjul. Du har før siste tur vært en uheldig sjel:-))

    Reply

  • Svein Roger Dahlen says:
    21/02/2013 at 01:17

    Hei! Dette var kjent. Har blitt mye ørneskjulvåking på meg også i vinter. Men forhåpningene og spenningen er tilbake før hver nye tur. Den kan ingen ta i fra oss.
    Artig tekst og et flott ørnebilde.

    Reply

  • Torbjørn Wingsternes says:
    22/02/2013 at 11:59

    Morsom tekst, farget av velkjent frustasjon. Det kan tidvis bli lange timer i fotobua. Men så får man betalt for timer med venting, gjømt og glømt er frustrasjon og tvil, og verden vil oss godt:)

    Reply

  • Bjørn says:
    03/03/2013 at 22:28

    Artig beskrivelse av det å være ørnefotograf. Det er ikke bare å hente bildene. Og, det er jo det som er så fint. Det gir muligheten til å kjenne på gleden når en endelig lykkes. Flott bilde!

    Reply

  • Terje O. Nordvik says:
    13/03/2013 at 21:08

    Hihi – skikkelig mrsm & kreativ txt! Og bra bilde som alle andre har! Kom til å tenke på et 24 timers opphold i en 2 m2 fjølbu ved Hornborgarsjøen for noen år siden. Da manglet det ikke på fugl! Til tider ble det imidlertid nesten for mye av det gode, slik at jeg måtte finne på noe alternativt, i samme gata som du er inne på. Og soving. Og 3 x lesing av Dagbladet….

    Reply

Leave a reply

Fields marked with * are required


© Naturfotograf Lars Andreas Dybvik

  • Twitter
  • facebook
  • rss