Blog

Luksusproblemet anerkjennelse

  • 05/11/2012

Med dette bildet vant jeg kategorien for landskapsfoto i GDT European Wildlife Photographer of the Year 2012. En av de store anerkjente konkurransene for naturfoto i verden. Og nå, en uke etter, slår det meg at det er mer symbolikk i dette bildet enn jeg først så.

En del av meg ønsker å fortelle det til alle – og gjør akkurat det. Er stolt og selvsikker. Og når oppmerksomheten kommer i retur syns jeg plutselig at det hele er litt kleint og snålt. Det er vanskelig å se seg selv prestere blant så flinke folk. Jeg har ikke for vane å tenke at ”jeg er jammen flink”, og slå meg på brystet. Like vel har jeg etter hvert funnet min egen vei føler jeg, og det krever en dose selvtillit bare å forsøke det.

Men altså, jeg ble kontaktet av NRK som invitert meg som gjest i den lokale nyhetssendingen før Dagsnytt. Så kult – kjør på sa den ene delen av meg. Etterpå, når folk begynner å melde at de har sett meg på TV, slår den andre delen av meg inn. Nei, nei stopp. Ikke flere nå. Det er innmari rart dette. Jeg ønsker annerkjennelse, det føles bra at det jeg gjør blir verdsatt. Samtidig blir jeg ikke helt komfortabel med oppstyret. På møtet i lokallaget i BioFoto (naturfotoforening) dagen etter TV-innslaget, fikk jeg spontan applaus når jeg kom. Det var jo fenomenalt hyggelig! Men jeg ble så paff at jeg knapt smilte, og gikk stum å satte meg på en ledig plass. Hvor uhøflig kan man bli tenkte jeg der jeg satt. Jeg sa ikke en gang takk (tok ordet litt senere i møtet og ryddet den tabben av veien).

Å komme til Lünen for prisutdeling og festival var veldig hyggelig. Men jeg kjenner at jeg så gjerne skulle turt å gå fram til flere å hilse på, prate med dem. Det krydde av flinke fotografer der, men jeg holdt meg 90% med de norske jeg traff. Som jeg kjenner fra før. Trygt og greit det.. Jeg kunne sikkert blitt kjent med flere av de virkelig store. Jeg er så inni hampen dårlig på sosialisering og ”smaltalk”. Jeg står der å tenker – skal jeg gå og hilse på Florian Schulz – det hadde vært tøft – han virker som en grei kar. Men, hva skal jeg si som han kan ha interesse av?? Jo isbryteren må vel være ”your show was great – and I love your book”. Og så da – det er jo nært en selvfølge. Det er jo skyhøy klasse over hans saker, og det vet han sikkert. Og etter det da? Nice weather here in Lünen”.. Øhh jeg lar det være jeg. Holder meg unna sola. Tryggere i den mørke skauen.

Jeg tok mot til meg å hilste på Sadra Bartocha. Hun er en av mine største inspiratorer innen fotografi for tiden. Mange av hennes bilder har en nerve. De synger sin egen sang, veldig nær min sang. Det liker jeg. Møtet med henne tenker jeg på ennå. Hun returnerte begeistringen, og nevnte flere av mine bilder som hun lar seg inspirere av. Etterpå gikk jeg å smilte fra øre til øre. Er det virkelig mulig at bildene mine blir lagt merke til helt ned til Tyskland! Sånn helt av seg selv! Sola skinte så jeg snart måtte finne fram solbrillene. Igjen det med å se sin egen fotografi i samme sandkasse som sine egne forbilder. En rar opplevelse.

Å sånn går no dagan.. Litt usikker på om det er best i rampelyset eller det anonyme mørket.

7 Comments on Luksusproblemet anerkjennelse

  • Thorfinn Bekkelund says:
    06/11/2012 at 18:08

    Du må gjerne bruke solbriller og være så anonym eller kjent du vil, bare du viser oss bildene dine og gjør ting på din måte med ditt bildespråk.

    Dog, dette bildet syntes jeg ble litt bob-bob kanskje, men ser det for mange kan være både vakkert og symbolsk.

    Forøvrig ikke så overrasket over at folk utenfor landets grenser legger merke til dine særegne bilder. Du burde ikke bli så overrasket over det selv heller. Du er ihvertfall en av mine favoritter, både med din ydmykhet og “rariteter” i kortreiste naturbilder.

    Reply

  • HansHB says:
    06/11/2012 at 20:28

    Enda en gang, grattis!
    Dette er meget godt skrevet!

    Tror vel at tankene du gjør deg er nokså naturlig når du havner i en situasjon som den du beskriver. Kanskje er dette tanker mange gjør seg i situasjoner hvor en føler seg “liten” i forhold til alle de andre flinke? Og da i ei setting som er laaangt unna den du oppleve i Tyskland!

    Reply

  • Bjørn R says:
    07/11/2012 at 00:28

    Ha ha. Artig. Livet er fullt av utfordringer. Bildet var flott. Stå på!!

    Reply

  • Per says:
    07/11/2012 at 08:08

    Gratulerer och mycket bra skrivet Lars Andreas.
    Känner igen mig i det att man håller sig på sin kant trots att man egentligen skulle ha velat ta kontakt med alla flinke fotografer där.
    Läcker bild du tog hem segern med!
    /Per

    Reply

  • Jon Detlefsen says:
    07/11/2012 at 23:37

    Flot skrevet! Ydmyghed over for sit arbejde og sin person viser blot, at man stiller store krav til sig selv og sine evner. Gratulerer med sejren, der er ganske velfortjent!

    Reply

  • Kristin Sivertsen says:
    13/11/2012 at 21:53

    Hei!

    Først må jeg bare gratulere så mye:) Et nydelig og stemningsfullt bilde.
    Ellers må jeg bare si at du inspirerer meg veldig med dine særegne og flotte bilder:)

    Reply

  • Erik Koffmar says:
    24/03/2013 at 08:36

    Grattis till en väldigt fin bild och till att det gick så bra i GDT! Bilden är helt underbar.

    /Erik

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Fields marked with * are required