Blog

Stillheten gjør livet

  • 19/09/2008


Når dette bildet ble tatt omkom en person i fjellet. Jeg var på tur i Innerdalen i Trollheimen. På kvelden gikk jeg fram i dalen og fanget kveldsolen som slåss med tordenskyer. Det gode mot det onde. På søndagen fikk jeg høre at en person var savnet der inne. Han hadde gått alene inn i dalen som er under solen på dette bildet. Teltet ble funnet tomt søndags kveld… En ukes leteaksjon med helikopter og klatrere var resultatløst. En familiefar og naturelsker sporløst forsvunnet. Jeg gjorde meg noen tanker etter denne opplevelsen. Kan hende han sitter i dette bildet – ennå i live – å nyter kveldsolen, som jeg gjorde. Tenker at dette er livet, og gleder seg til å komme tilbake til sin sønn neste dag nedi dalen. Kan hende ligger han i dette bildet med brukket fot, sulten og utmattet, nedkjølt og apatisk. Ute av stand til å kontakte hjelp. Vel vitende om at dette er slutten. Montro hva man tenker da? Denne historien gjør dette bildet spesielt for meg. Det blir mer en bare et vakkert landskap. Det blir en verdighet, stillhet… Jeg velger å tro at fjellene og solen ville vise han en siste respekt. Alt livet har å by på av gode og mørke sider på en og samme scene. Som det gammle teaterikonet med maskene som smiler og gråter.

2 Comments on Stillheten gjør livet

  • Ivar Ivrig says:
    20/09/2008 at 10:42

    Ja der er det bildet ja 🙂
    Og en meget spesiell historie. Godt skrevet.

    Reply

  • Marie says:
    21/10/2008 at 18:11

    Eg likar måten du fortel på.
    Vakkert og vemodig…

    Bildet er vakrare enn noko minnesmerke!

    Reply

Leave a Reply to Ivar Ivrig Cancel Reply

Your email address will not be published. Fields marked with * are required